Kosthold etter hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt er for mange den store skrekken, men sannheten er at de aller fleste personer overlever sitt første hjerteinfarkt og med riktig kosthold og trening kan man leve et langt og godt liv etter et hjerteinfarkt. Nyere studier fra USA viser at personer som legger over til en sunnere livsstil etter et hjerteinfarkt lever langt lengre enn personer som ikke gjør drastiske og langvarige endringer etter et hjerteinfarkt. Resultatene er like for både menn og kvinner. Viktige livsstilsendringer som gir gode resultater er røykeslutt, økt fysisk aktivitet og et bedre kosthold. En rekke undersøkelser blant personer som har opplevd et hjerteinfarkt, har funnet at meget få personer etterlever disse tre gode rådene selv om man vet med medisinsk sikkerhet at de fungerer.

 

Riktig kosthold

Forskere ved Harvard Medical School har over 5 år utviklet en indeks som lar en måle hvor sunt en gitt kosthold er. Indeksen tar hensyn til 11 ulike kostholdskomponenter som er forbundet med økt risiko for kroniske sykdommer og generelle livsstilssykdommer blant befolkningen i den utviklede verden.

 

Etter mange års forskning hevder forskerne at følgende komponenter, og det optimale inntak av dem, er som følger.

  • Grønnsaker, men ikke potet. Minst fem porsjoner daglig.
  • Minst fire porsjoner daglig.
  • Nøtter og/eller belgfrukter: 1 porsjon daglig. Ca 28 gram.
  • 90 gram for menn og 75 gram for kvinner. 90 gram utgjør ca. 4 skiver ekstra grovt brød. Eller 2 knekkebrød.
  • Flerumettet fett bør utgjøre minst 10% av det totale energiinntaket pr. dag. Gode kilder til flerumettet fett er fet fisk som laks, ørret, makrell, sild, samt fiskepålegg, myk margarin, oljer og tran.
  • Omega-3. Alle bør innta minst 250 milligram av fettsyrene EPA og DHA hver dag.
  • Brus og juice; aldri. Inntak av disse drikkene bør ikke forekomme. Det samme gjelder alle andre drikker med høyt innhold av sukker.
  • Maks 0,5 prosent av det totale energiinntaket. Transfett finner man mye av i is, sjokolade, creme fraiche, stekt løk.
  • Rødt og bearbeidet kjøtt: Mindre enn 1 porsjon per måned. En porsjon er for kvinner 200 gram og for menn 250 gram.
  • Salt: 3-4 gram hver dag. Les innholdsbetegnelsen på maten nøye og unngå halvfabrikat.
  • Alkohol: 0,5-1,5 enheter per dag for kvinner, 0,5-2 enheter for menn. En enhet er ca 1 glass vin eller en liten flaske med øl.

Følger man denne indeksen i det daglige, vil man få en poengscore på mellom 0 og 10, hvor 0 er dårligst. Desto høyere score man klarer, desto sunnere er ens kosthold. En høy totalscore er i flere tidligere undersøkelser forbundet med langt lavere risiko for sykdommer som hjerteinfarkt, hjertesvikt, slag og type 2 diabetes.

 

Livsstilsendringer gir lengre levetid

Personer som legger om sitt kosthold i tiden etter et hjerteinfarkt har en betydelig bedre sjanse for å leve lengre, selv om faren for et nytt infarkt alltid er tilstede. Undersøkelser som er gjennomført med bruk av indeksen til forskerne ved Harvard, viser at personer som oppnådde en poengsum i det daglige på mellom 63,4- og 92,6%, reduserte sin egen dødelighet med 25% kontra de deltakerne som bare oppnådde en poengsum på mellom 21- og 45%. Det mest oppsiktsvekkende med disse undersøkelsene var at resultatene var uavhengig av faktorer som røyking, alder, fysisk aktivitet, blodtrykk, BMI og kolesterolsenkende medisiner.

 

Nå bør man ikke ta dette som et tegn på at man bare trenger spise sunt for å leve lenge etter et hjerteinfarkt. Tvert i mot. Dette bare forteller en hvor viktig et sunt kosthold er for pasienter som ønsker å komme seg etter et hjerteinfarkt og hvor stor verdi en livsstilsendring kan ha for ens egen helse. Et godt kosthold og fysisk aktivitet kan sammen gjøre underverker.