Diabetes

Diabetes er en sykdom hvor glukosen i blodet, eller blodsukkeret, er for høyt. Glukose kommer fra maten du spiser. Insulin er kroppens eget hormon som hjelper glukosen til å komme inn i cellene for å gi dem energi. I personer med type 1 diabetes har man funnet at kroppen ikke produserer nok insulin selv. Med type 2 diabetes, den vanligste typen, har kroppen ofte nok insulin, men den bruker ikke insulinen på riktig måte. Uten nok insulin forblir glukosen fra maten  i blodet og man kan utvikle det man kaller prediabetes. Dette betyr at blodsukkeret blir høyere enn normalt, men ikke høyt nok til å bli kalt diabetes. Personer med prediabetes har en langt høyere risiko for å få utvikle type 2 diabetes.

 

Over tid kan for mye glukose i blodet forårsake alvorlige problemer. Det kan skade synet, nyrene og nerver. Diabetes kan også forårsake hjertesykdom, hjerneslag og kan i ekstreme tilfeller føre til amputasjon. Gravide kvinner kan også utvikle diabetes, denne sykdommen kalles svangerskapsdiabetes.

 

Hvordan påvise diabetes

En enkel blodprøve kan påvise om man har diabetes. En type test kalt A1C, kan også sjekke hvordan kroppen takler din diabetes. Trening, vektkontroll og en vel planlagt diett kan hjelpe personer med å kontrollere diabetes meget bra. Har man fått påvist diabetes bør man også overvåke blodsukkernivået og ta medisin hvis det blir foreskrevet.

 

Hva er type 1 diabetes?

Type 1 diabetes kalles insulinavhengig diabetes, eller juvenil diabetes, fordi det vanligvis oppdages hos barn og tenåringer, men det kan også påvises i voksen alder.

 

Hva er type 2 diabetes?

Type 2 diabetes oppstår når kroppen ikke produserer nok insulin eller kroppens celler ignorerer insulinen kroppen produserer.

 

Barn og type 2 diabetes

Tidligere trodde leger at bare voksne hadde risiko for å utvikle type 2 diabetes. De siste 15 årene har man imidlertid registrert et økende antall barn i USA med diabetes 2. Legene mener at denne økningen hovedsakelig skyldes at flere barn er overvektige og er mindre fysisk aktive enn de var tidligere.

 

Prediabetes

Før diabetes utvikler seg, når blodsukkernivået er høyere enn det burde være, men ikke så høyt at legen kan si at pasienten har diabetes, har man noe som heter prediabetes. Prediabetes har blitt stadig mer vanlig de siste 15 årene og pasienter med prediabetes har langt høyere risiko for å utvikle diabetes 2. Den gode nyheten er at det er en lang rekke skritt man kan ta for å kontrollere prediabetes og unngå at man utvikler diabetes 2. Livsstilsendringer med bedre kosthold og økt aktivitet kan ha enorme utslag.

 

Kan man leve et normalt liv med diabetes?

De siste årene har legestanden gjort store fremskritt i forskning på diabetes og man kan i dag relativt lett leve et normalt liv selv om man får sykdommen. Med et sunt kosthold, regelmessig trening og kontakt med lege vil man kunne leve et godt liv uten at sykdommen preger hverdagen videre.

 

Symptomene på diabetes

Symptomene varierer fra person til person og på de tidlige stadiene av diabetes er det svært få symptomer, så mange vil ikke vite at de har sykdommen uten å kontakte lege.

 

Vanlige symptomer inkluderer:

Ekstrem sult

Ekstrem tørst

Hyppig urinering

Uforklarlig vekttap

Tretthet eller døsighet

Uklart syn

Sakte helbredende sår eller blåmerker

Tørr, kløende hud

Prikking eller nummenhet i hender eller føtter

Hyppig eller gjentatt hud-, tannkjøtt-, blære- eller vaginale gjærinfeksjoner

 

Personer med type 2 diabetes kan også vise tegn på insulinresistens, for eksempel mørkere hud rundt halsen eller i armhulene, høyt blodtrykk, kolesterolproblemer og gjærinfeksjoner. Kvinner og tenåringsjenter vil også kunne oppleve fravær av, eller uregelmessig, menstruasjon.

 

Er du i risikogruppen?

Er du usikker på om du har, eller står i fare for å utvikle diabetes, bør du snakke med legen din.
En enkel blodprøve vil kunne gi deg mange svar.